Naa har reisen begynt, og jeg sitter paa flyplassen i Chicago og skriver noen ord. Jeg skal sitte alene her paa en av verdens mest trafikerte flyplasser i 2 timer, saa noe maa jeg jo gjore.
Det foles allerede som om det er flere dager siden jeg forlot Norge naa, men egentlig er det bare 16 timer.
Det var utrolig trist naar flyet lettet fra Gardermoen og jeg saa ned og visste at jeg ikke skulle se den naturen, bebyggelsen eller folkene der nede paa et helt aar. Det var godt aa ha flere venner og reise sammen med!
Flyturen fra Norge til Frankfurt (Tyskland), tok to timer. Frankfurts flyplass er Europas storste flyplass, og vi hadde det travelt med aa komme paa neste fly, saa jeg gruet meg litt til aa finne frem der. Men alt gikk kjempe fint,vi gikk jo sammen i gruppe, alle som reiser med YFU i dag, saa Gaten fant vi lett.
Saa var det aa gaa ombord i et enormt fly, som skulle fly oss hele veien ned til Chicago (USA). Flyreisen til Chicago varte i ti timer, men jeg sov mesteparten av turen, saa det gikk fort.
Naar vi landet i Chicago kjente jeg sommerfuglene i magen. Naa skulle vi alle skilles og reise i alle retninger rundt om i USA. Flyplassen var enorm , men alle fikk vi god hjelp av en YFU staff.
Naa sitter jeg som sagt her helt alene ved Gaten og lurer paa hva i all verden jeg gjor her. Fra naa av skal jeg bare prate Engelsk i et helt aar, og det er utenkelig.
Om noen timer vil jeg vaare fremme i Grand Junction hvor vertsforeldrene mine moter meg.
Jeg gruer meg og gleder meg samtidig.
Det er slitsomt aa reise saa langt, saa jeg gleder meg masse til aa legge meg i en deilig hotellseng og sove noen timer.
Saa i morgen kan jeg staa opp aa begynne aa leve mitt nye liv i USA.
No comments:
Post a Comment