Lordag 25.august. BBQ

en student fra Kina, og tyske jenta som bor hos familien min bare denne sommeren.

meg og Camille fra Sveits.


I dag var jeg paa BBQ med YFU, og motte alle de andre utvekslingselevene i omraadet hvor jeg bor. Det var folk fra Thailand, Kina, Tyskland, Sveits, Argentina, Brasil og Finland.
Veldig fint aa snakke med dem og dele nye erfaringer og opplevelser. Alle de andre utenom meg har begynt paa skolen, og sier det er vanskelig, men at amerikanerne er veldig imotekommende og hjelpsomme, saa man faar hjelp med alt man trenger hjelp til.
Det var deilig aa snakke med noen som er i akkurat samme posisjon som meg, som skjonner hvordan du har det. En gutt fra Thailand hadde ennaa ikke faatt noen permanent vertsfamilie, og jeg synes forferdelig synd paa ham. Etter i kveld ble jeg bare enda mer takknemlig for den fantastiske familien jeg har faatt. Jeg er utrolig heldig, for de er saa snille mennesker alle sammen.
Gleder meg til flere moter med de andre YFU studentene, det er morsomt aa hore om tabber og teite ting alle har gjort, for det blir en del av det her nede. hehe..

Fredag 24 august.

hele familien paa Rockies kamp.










I dag har jeg vaart i Water World Colorado, med vertsbroren min Adam, en tysk jente som er paa besok bare i sommer ( Sophia), og nabojenta og hennes bestevenn. Det var et enormt badeland, med massevis av sklier og andre vannting. Utrolig kult!
De fleste skolelever har begynt paa skolen her naa, saa derfor slapp vi aa staa saarlig mye i ko. Det var deilig! Vi var der i noen timer for vertsmoren min (Sarah) kom og plukket oss opp, og kjorte oss hjem saa vi kunne ordne oss til kveldens Baseball game.
Laget til Colorado: Rockies skulle spille mot Washington Nationals. Jeg hadde aldri vaart paa en baseball kamp for, saa jeg gledet meg. Det var hjemme kamp for Rockies, saa en utrolig bra stemning fyllte stadioen. Vi heiet, klappet og plystret paa Rockies alle sammen, men de gjorde det ikke saarlig bra. I siste runde ledet det andre laget 5-1 og alle trodde Rockies skulle tape. En del folk gikk hjem, for de gadd ikke aa se avsluttningen, og det var synd for dem, for plutselig slo Rockies til med 5 homeruns i siste runde. De vant, med en helt fenomenal avsluttning. Det var super goy aa vaare paa den kampen!
Baseball er en morsom sport, synd vi ikke har noe saarlig av det i Norge!
Vel naa er det sent og jeg er sliten etter aa ha heiet saa mye.
Goooo Rockies.

22 August

I nabohagen klipper de gresset, og jeg sitter paa terrassen i solsteiken. Det er rundt 30 c i dag, saa ikke like varmt som det har vaart tidligere, men det holder for meg. Flyene gaar i ett sett over meg fra Denver Airport, og paa flyplassen sitter det kanskje noen som skal tilbake til Norge.
Det er utrolig lenge til jeg skal tilbake igjen, og det er rart aa tenke paa! Jeg tror egentlig ikke det har gaatt helt opp for meg enda at jeg skal bo her et helt aar.
Jeg har hatt aatte fantastiske dager her nede, det foles som en evighet, for jeg har opplevd saa mye!
Neste mandag begynner hverdagen. Da er forste skoledag, noe jeg gruer meg og gleder meg til.
Jeg har faatt timeplanen min, og forste semester tror jeg kommer til aa bli kjempe bra! Hver eneste dag skal jeg ha to timer med Media Production, noe jeg gleder meg til! Det er en klasse som er veldig sosial, der vi lager smaa videoer, og jobber med kamera osv.

I gaar var jeg og spilte minigolf med familien, og det er den mest velgjorte minigolf-banen jeg noen gang har sett. Jeg er vant til de kjedelige gronne og rode banene, med lite pynt rundt, men her var det bygd en egen verden med hus, og monstere og vulkaner osv. Det var dodskult!
Naa skal jeg straks paa shopping, gleder meg for alt er saa utrolig mye billigere her!

Alle som leser dette, og tenker paa et aar spm utvekslingstudent til neste aar eller senere, jeg har bare en ting aa si: DRA!!!!
Dette er en sjanse man faar 1 gang i livet, og for meg har det hittil vaart helt fantastisk.
Man savner saa klar familien og vennene hjemme, men det aa faa oppleve saa mye nytt, noe helt annet, det er virkelig verdt det!

MITT NYE HJEM <3

mine to vertsbrodre og meg paa vei inn i Colorado igjen.

min deilige seng <33

I dag kjorte vi fra Grand Junction, paa vei mot mitt nye hjem. I gaar dri vi fra Lake Powell, og siden det er langt aa kjore, tok vi inn paa hotell i Grand Junction, for saa aa kjore resten av veien hjem i dag.

Vi kjorte gjennom fjellet, og jeg som normann er vant til Norges smale og svingete fjellveier. Her er det noe helt annet, jeg lurer noen ganger paa hvordan amerikanerne har greid aa faa absolutt alt saa stort. Til og med midt i fjellet kunne vi kjore paa enorme Interstate veier, det var en utrolig rar opplevelse. Det virker kanskje ikke saa rart for dere som leser, men da var virkelig helt merkelig naar jeg var der. Jeg er vant til fjellet som et sted med stillhet og ro, det var det ikke mye av i de fjellene jeg kjorte igjennom!

Vi kjorte lenge, og endelig var vi hjemme. Vi kjorte inn i byen Denver hvor jeg bor naa. Denver er paa en maate delt opp i flere deler, og en av delene er byen Broomfield. Broomfield er der jeg bor!

Det bor rundt 5 mill mennesker i Colorado, og rundt 3 mill av dem bor i Denver. Saa byen er stor, veldig stor.

Det er utrolig fint her, og en del kan minne litt om Norge.

Naar vi kjorte inn i vaar street var det akkurat som aa se paa en amerikansk serie. Sote gater, med gronne hager, helt like hus og veldig flatt. Huset jeg skal bo i er utrolig fint. Det er som alt annet i USA, alt er stort. Huset i seg selv er ikke kjempe stort, men det er alt inni som er stort. Rommet mitt var perfekt, jeg har en kjempe stor seng, og et walk-in skap, som jeg har masse plass til klaarne mine inni. Jeg elsker det!

Nabogutten (Nick, 18) og nabojenta (Hayley 14) kom over for aa si hei, og senere var jeg med Nick og vennene hans ut. Alle her nede er saa vennlige, og er saa lette aa komme i kontakt med! Det er utrolig godt aa vite at jeg ikke kommer til aa gaa alene det meste av dette aaret.

Jeg kjenner det begynner aa bli vanskelig aa skrive paa norsk naa, noen ting er saa mye lettere aa si paa engelsk! Jeg digger USA, og gleder meg masse til aa oppleve mye nye ting her!

Bilder fra Lake Powell

LAKE POWELL - 15-18 august.

Naa har jeg snart vaart en uke USA, og de dagene har vaart helt fantastiske. Morningen etter at jeg kom til USA, sto jeg, vertsmoren og vertsfaren min tidlig opp, for aa kjore fra Grand Junction ( by i Colorado) til Bullfrog, Lake Powell (Utah). Lake Powell er en stor innsjo som begynner i Colorado, og gaar igjennom flere stater i USA.
Vi kjorte i tre timer gjennom helt ode landskap, akkurat som du ser paa amerikanske filmer: helt rette veier, og paa hver side er det bare masse sand og noen gronne busker her og der. I bakrunnen skimter man de rode fjellene.
Vel fremme ved Lake Powell motte vi resten av familien, altsaa vertsbrodrene, besteforeldrene, og onklene paa vertsmoren min sin side. Det var ogsaa noen venner av familien der, saa alt i alt var vi fjorten stykker som skulle leve under samme tak i en liten husbaat.
Dagene gikk utrolig fort, og jeg hadde det saa morsomt. Vi cruiste rundt paa innsjoen i en speed baat som ogsaa var med, og jeg fikk se et landskap som var helt unikt, og noe helt annet enn hva jeg har sett for. Det var utrolig fint aa sitte i baaten og kjore i alle de forskjellige ''canyene'' og vaare omringet av de rode fjellene.
Mye av den andre tiden brukte vi paa aa kjore vannscooter, vannski, og tube. (som man drar etter baaten) Det var herlig!
Vaaret klager jeg absolutt ikke paa, hver dag var det rundt 40 c og straalende sol! Bikinien ble vel brukt i noen dager!
Om natten var det saa varmt at alle redde opp sengene sine oppe paa taket paa husbaaten, saa laa vi der alle sammen. Det var utrolig fint aa ligge der og titte opp paa alle stjernene. Det aa vite at dere der hjemme ser akkurat de samme stjernene gjorde at jeg ikke folte meg saa enormt langt hjemme fra allikevel.

Familien jeg har kommet til er helt utrolige alle sammen. Det har vaart saa fint aa bli kjent med dem, de er alle saa snille og hyggelige. Og jeg foler meg virkelig velkommen.

Naar det kommer til Engelsken har det gaatt supert. Jeg har ikke hatt noen store problemer i det hele tatt, jeg har skjont for det meste alt de sier, kanskje noen faa ord og uttrykk naa og da som jeg ikke har skjont. Men forelopig er ikke ordboken aapnet ennaa, saa det har gaatt utrolig fint.

Naa gleder jeg meg til aa dra til Colorado, og se mitt nye hjem, hvor jeg skal tilbringe ti viktige mnd av mitt liv.

Chicago airport- 14 august

Naa har reisen begynt, og jeg sitter paa flyplassen i Chicago og skriver noen ord. Jeg skal sitte alene her paa en av verdens mest trafikerte flyplasser i 2 timer, saa noe maa jeg jo gjore.

Det foles allerede som om det er flere dager siden jeg forlot Norge naa, men egentlig er det bare 16 timer.

Det var utrolig trist naar flyet lettet fra Gardermoen og jeg saa ned og visste at jeg ikke skulle se den naturen, bebyggelsen eller folkene der nede paa et helt aar. Det var godt aa ha flere venner og reise sammen med!

Flyturen fra Norge til Frankfurt (Tyskland), tok to timer. Frankfurts flyplass er Europas storste flyplass, og vi hadde det travelt med aa komme paa neste fly, saa jeg gruet meg litt til aa finne frem der. Men alt gikk kjempe fint,vi gikk jo sammen i gruppe, alle som reiser med YFU i dag, saa Gaten fant vi lett.

Saa var det aa gaa ombord i et enormt fly, som skulle fly oss hele veien ned til Chicago (USA). Flyreisen til Chicago varte i ti timer, men jeg sov mesteparten av turen, saa det gikk fort.

Naar vi landet i Chicago kjente jeg sommerfuglene i magen. Naa skulle vi alle skilles og reise i alle retninger rundt om i USA. Flyplassen var enorm , men alle fikk vi god hjelp av en YFU staff.

Naa sitter jeg som sagt her helt alene ved Gaten og lurer paa hva i all verden jeg gjor her. Fra naa av skal jeg bare prate Engelsk i et helt aar, og det er utenkelig.

Om noen timer vil jeg vaare fremme i Grand Junction hvor vertsforeldrene mine moter meg.

Jeg gruer meg og gleder meg samtidig.

Det er slitsomt aa reise saa langt, saa jeg gleder meg masse til aa legge meg i en deilig hotellseng og sove noen timer.

Saa i morgen kan jeg staa opp aa begynne aa leve mitt nye liv i USA.

4 dager igjen

Her er min nye Amerikanske familie. <3

Ja, i dag er det fredag, og bare 4 dager igjen til avreise.
Jeg begynner å kjenne det i magen nå, det er så rart å tenke på at jeg skal dra så langt vekk fra Norge, og at jeg skal være der så lenge. Helt siden syvende klasse har jeg villet dra på utveksling, men jeg har kanskje ikke tenkt helt over hva jeg faktisk skal før nå.
Jeg har vært så heldig at jeg fikk vertsfamilie veldig tidlig. Det er fortsatt mange som ikke har fått, mens jeg har hatt kontakt med min nye familie i flere måneder. De virker utrolig snille og gjestfrie! Jeg får to små brødre på 9 og 11 år, noe jeg synes er utrolig koselig siden jeg aldri har hatt brødre før.
Det er rart å gå en siste gang i Lillehammers gater dette året, og si hadet til alle kjente. Det er helt uvirkelig å tenke på, at jeg skal skal starte et helt annet liv, et helt annet sted.
Det er skikkelig skummelt også, for jeg kjenner ingen, og ingen kjenner meg, men sånn som det virker tror jeg den nye familien min vil støtte meg og få meg til å ha en utrolig bra tid gjennom hele året!

5 August 2007 - Ni dager igjen.

Ja, nå er det bare ni dager igjen, så reiser jeg langt vekk fra Norge. Det er helt sykt å tenke på, at jeg skal dra helt til USA og bo der i et år. Det er derfor jeg har opprettet en blogg, for at alle som vil vite hvordan jeg har det, kan gå inn å lese. Jeg skal prøve å være flink å legge inn masse innlegg, om opplevelser der nede.

Akkurat nå er det bare tusenvis av sommerfugler i magen, jeg gruer meg utrolig til å dra ifra alle her hjemme, men jeg gleder meg også utrolig mye til å komme meg vekk fra Lillehammer og prøve noe helt annet et år. Jeg håper den nye familien min der nede, altså vertsfamilien min, passer bra sammen med meg. Og jeg håper det er lett å skaffe seg venner.

Jeg tror det kommer til å bli et helt fantastisk år, men akkurat nå forbreder jeg meg på en tårevåt avskjed på Gardermoen flyplass, 14 august.

<3