Saturday, September 1, 2007

1 comment:

ove said...

Kjære Ida Johanne,

Jeg har akkurat lest din beskrivelse av de første dagene på skolen, og mange minner fra tredve år tilbake kommer igjen. Det er tøft å vandre rundt i korridorene alene i et helt fremmed land, men det gir deg også en sjøltillit og en trygghet til senere som du kommer til å dra veksler på i mange situasjoner. Det er ikke så lett når hjemlengselen kommer, men jeg tror det hjelper å skrive om det, slik du gjør. Vi tenker på deg hele tida, og i dag kommer Sondre og Madeleine, og da kommer vi til å tenke enda mer på deg. Lykke til i alt du foretar deg, kjære gode modne datter mi som jeg er så stolt av. Jeg driver og skriver på en e-post til Benders nå.

Alt godt fra pappa